<p class=»MsoNormal»>Jeg er en 39 år gammel singel homofil mann som alltid har hatt et sterkt ønske om å få barn.</p>
<p class=»MsoNormal»>Da jeg var i slutten 20-alderen var jeg sammen med en mann som hadde to småbarn fra tidligere forhold. Det passet meg utmerket og jeg hadde ikke noe videre behov for å få egne barn. Men forholdet tok slutt, og kort tid etter mistet han rett til samvær med barna så det ble umulig for meg å være del av deres liv. Derfor kom ønsket om barn til overflaten igjen. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at om jeg ikke får barn før jeg er 35 så må jeg bare akseptere at jeg aldri vil få barn. Nå har det gått 4 år, og jeg klarer fortsatt ikke å få ro i sjelen med tanke på å være barnløs. Tvert om så har smertet og ubehaget i brystet jeg får hver gang jeg ser barnefamilier eller hører venner og kollegaer snakke om barna sine bare økt og økt med åra.</p>
<p class=»MsoNormal»>Det har vært mange årsaker til at drømmen ikke har blitt oppfylt, og man kan sikkert analysere det årevis. Noe av det innser jeg at er selvforskyldt, mens jeg mener fortsatt at det meste var utenfor min kontroll.</p>
<p class=»MsoNormal»>Co-parenting er kanskje den mest gjennomførbare løsningen men er ikke så lett å gå frem. Har meldt meg på par co-parenting nettsider, men er få fra Norge. Vet noen om noe foreninger eller andre fora man kan møte andre som er i samme situasjon ?</p>
.
