Assistert befruktning

Assistert befruktning er en samlebetegnelse på en rekke medisinske metoder som blir anvendt for å unnfange barn på andre måter enn ved samleie

Assistert befruktning i Norge er regulert i bioteknologilovens § 2.

Kvinner som er gift eller samboere i ekteskapsliknende forhold kan få offentlig finansiert assistert befruktning.

Etter at felles ekteskapslov trådte i kraft 01. Januar 2009 er kvinner i lesbiske parforhold likestilt med kvinner i heterofile parforhold med hensyn til rett til assistert befruktning.

Etter ny bioteknologilov ble vedtatt 26. mai 2020 vil også enslige kvinner få muligheten til assistert befrukning. Etter planen vil dette ha oppstart 1. Juli 2020.

Befruktning utenfor kroppen

Befruktning utenfor kroppen innebærer befruktning av et egg utenfor kvinnens kropp, såkalt in vitro fertilisering (IVF). For å optimalisere prøverørsbehandlingen kan i tillegg mikroinjeksjon (ICSI) eller operativt sæduttak benyttes.

Befruktning utenfor kroppen kan finne sted dersom en kvinne eller en mann er befruktningsudyktig eller ved uforklarlig befruktningsudyktighet, tilfeller der man til tross for utredning ikke kan finne årsaken til infertiliteten verken hos mannen eller kvinnen.

Dersom mannen eller kvinnen har alvorlig, arvelig sykdom i familien, kan man genteste det befruktede egget før det settes inn i livmoren. Dette kalles preimplantasjonsdiagnostikk (PGD).

Sæd- eller eggdonasjon

Det er tillatt å bruke donorsæd både ved IVF og ICSI.

Dersom utredningen viser at kvinnen ikke har egg som kan brukes til IVF, er det mulig å hente egg fra en donor. Da føres de donerte eggene sammen med mannens sædceller i et prøverør, og senere fortsetter prosessen slik det er beskrevet ovenfor. Eggdonasjon ble lov i Norge i Mai 2020. Dette tilbys kun til par der man kan bruke partners sæd.

Inseminasjon

Inseminasjon innebærer innføring av sæd i en kvinne på annen måte enn ved samleie.

Inseminasjon kan være aktuelt når mannen er befruktningsudyktig eller selv har eller er bærer av en alvorlig arvelig sykdom, eller når to kvinner er gift eller samboere i ekteskapsliknende forhold.

Videre kan inseminasjon i særskilte tilfeller finne sted dersom kvinnen er bærer av alvorlig arvelig kjønnsbundet sykdom, slik at behandling av sæd for å bestemme barnets kjønn kan foretas i den hensikt å hindre at sykdommen videreføres til barnet.

Både sæd- og eggdonasjon er i Norge er ikke en anonym prosess. Det betyr at barnet har krav på å vite at det er blitt unnfanget ved hjelp av donor inne de er fyllt 15 år. De har også rett på å vite hvem donor er.

Hvilke norske klinikker tilbyr assistert befruktning?

Følgende offentlige norske sykehus tilbyr behandling i form av assistert befruktning:

Følgende private norske klinikker tilbyr behandling i form av assistert befruktning:

man-child-running-family

Hvem kan få assistert befruktning?

Assistert befruktning kan tilbys enslige kvinner eller par der en kvinne er gift eller samboer.

Aldersgrensen for behandling er satt til 46 år. De offentlige sykehusene opererer med en aldersgrense på 38/39 år.

Les mer

young-girl-daughter-kid-child-mom

Hvordan komme i gang med behandling?

Dersom du ønsker behandling ved et offentlig sykehus, må du kontakte fastlegen. Legen vil først ta prøver av deg og eventuelt partner. Dette kan være tester for eggløsning eller sædkvalitet. Du vil deretter bli henvist til et sykehus for behandling.

Les mer

mother-son-baby-family-playing-woman

Økonomi

Fosterforeldre mottar økonomisk godtgjøring for å dekke utgifter som er knyttet til fosterbarnet, samt en arbeidsgodtgjøring som varierer med barnets alder og oppgavens omfang.

Les mer

Kommersielle partnere: