Adopsjon
Formålet med adopsjon er å gi et godt og varig hjem til barn som ikke kan bli tatt hånd om av sine biologiske foreldre.
Adopsjon innebærer at den som blir adoptert får samme rettslige status som om den adopterte skulle ha vært adoptivforeldrenes biologiske barn.
Retningslinjer rundt adopsjon, både utenlandsadopsjon og samtykkeadopsjon (adopsjon av barn født i Norge) er nedfelt i Lov om adopsjon (adopsjonsloven).
Personer som adopterer barn har krav på økonomisk godtgjøring.
Utenlandsadopsjon
Som hovedregel skal utenlandsadopsjoner skje gjennom en godkjent, norsk adopsjonsorganisasjon. De ulike adopsjonslandene stiller forskjellige krav til søkerne i form av alder, om de har barn fra før, religion, og så videre. For å få gjennomføre en utenlandsadopsjon, må man være godkjent av norske myndigheter gjennom såkalt forhåndssamtykke.
Innenlandsadopsjon (samtykkeadopsjon)
Hvert år blir noen få barn i Norge adoptert bort etter ønske fra de biologiske foreldrene, ved såkalt samtykkeadopsjon.
Varianter av innenlandsadopsjon er såkalt stebarnsadopsjon og fosterbarnsadopsjon.
Parallelle søknader
Det er mulig å søke om adopsjon av barn fra utlandet og adopsjon av norskfødt barn samtidig. Når søknaden om utenlandsadopsjon er klar til å sendes ut av Norge, må søkerne bestemme seg for hvilken søknad som skal prioriteres. Dersom man ønsker å forfølge adopsjonsprosessen i forhold til utenlandsadopsjon, vil søknaden om adopsjon av norskfødt barn bli avsluttet. Dersom søkerne ønsker å fortsette prosessen med tanke på adopsjon av norskfødt barn, utsettes adopsjonsforeningens utsendelse av søkernes dokumenter til utlandet.
Hvem kan adoptere?
For å få godkjenning av norske myndigheter om at man er egnet til å adoptere, må man oppfylle en del krav i henhold til adopsjonsloven.
Norske adopsjonsforeninger
Som hovedregel skal utenlandsadopsjoner skje gjennom en godkjent, norsk adopsjonsorganisasjon. I Norge finnes tre slike organisasjoner.
Kommersielle partnere:
