Mange satt spent og ventet da det skulle stemmes over ny bioteknologilov i Stortinget 26. mai. Blant dem som slapp jubelen løs da den nye loven ble vedtatt, var alenemor Karin Handegård (32). Nå blir forhåpentlig veien til å få et barn til, et søsken til sønnen, mye enklere.

Av Anette Haugen

 

Da hun var nyutdannet veterinær for fem år siden, med et stipendiat og en god offentlig stilling, bil, hus og ellers ryddige forhold, føltes tiden rett for å bli mor for Karin Handegård. Hun var da 27 år og visste at det genetisk sett var en stor sjanse for at hun ville komme tidlig i overgangsalderen. Problemet var at et fire år langt samboerskap nylig var avsluttet.

– Livet er uforutsigbart. Det kan også et parforhold være, slik jeg hadde erfart. Det jeg imidlertid visste helt sikkert, var at jeg ønsket meg barn. Skulle jeg i tillegg ha flere barn, kunne jeg ikke vente altfor lenge. Et nytt parforhold kunne på den annen side komme senere. Begge mine foreldre har truffet sine nåværende partnere i godt voksen alder, forteller hun.

 

Alenemor

Etter å ha tenkt svært nøye gjennom alle ulike utfordringer du kan få som alenemor, og ikke minst vurdert hvilket nettverk hun hadde rundt seg, bestemte Karin Handegård seg for å dra til København for inseminering. Å bli gravid viste seg imidlertid å være vanskeligere enn hun hadde håpet. Hun har såkalt kort lutealfase, noe som betyr at det er kort tid fra eggløsning til neste menstruasjon. For å bli gravid er en lang lutealfase bra. Gjennomsnittet er på 14 dager.

Etter at hun hadde reist fram og tilbake til København og forsøkt fem ganger, ble det derfor bestemt å prøve IVF. Eggene hennes var av god kvalitet – og på første IVF-forsøk ble hun gravid. Svangerskapet gikk bra og i 2017 ble hun mor til en liten gutt.

I år følte hun tiden var inne for å få et nytt barn, der det alt var klarert at hun fikk bruke samme sæddonor, slik at barna blir biologiske helsøsken. Hun var tilbake i København og fikk utført frysforsøk, men lyktes dessverre ikke med dem, derfor måtte det tas ut nye egg. Denne prosessen var hun midt i da koronasituasjonen satte en stopper for all reising.

 

Avkriminalisert

Etter å ha levd med en uvisshet siden mars om når det blir mulig å reise til København igjen, ble situasjonen straks mye lysere da Stortinget omsider vedtok den nye bioteknologiloven. To viktige endringer er som kjent at det nå blir tillatt med assistert befruktning for enslige, i tillegg til at eggdonasjon tillates.

– Jeg feiret med både flagg og sjampagne – og kjeks til sønnen min. Først og fremst betyr den nye loven at jeg nå føler meg avkriminalisert. Nå er min familie akseptert på lik linje med alle andre familier. Samtidig var det en stor lettelse, for nå kan jeg komme i gang igjen med forsøk ganske snart, sier Karin Handegård

Allerede da hun forsto hvilken vei dette så ut til å gå, tok alenemoren kontakt med en privat klinikk i Oslo, der hun fikk bekreftet at de vil kunne gi henne IVF-forsøk med samme donor som hun brukte i Danmark. Det er viktig for henne at barna har biologisk tilknytning, så om klinikken i Oslo ikke hadde kunnet tilby dette, ville hun dratt til København på nytt.

 

Overmoden

Hvor lang tid det tar før det offentlige kommer i gang med et tilbud til enslige vet hun jo ikke, men i det private står mange klinikker klare, så hun regner med at det vil ta kort tid før hun får gjort et nytt IVF-forsøk. Hun avventer en snarlig tilbakemelding fra klinikken hun kontaktet.

Videre understreker Karin Handegard at om hun har følt seg kriminalisert, så handler det bare om selve loven og inseminerings/IVF-prosessen. I helsevesenet, barnehagen og alle andre steder har hun hele tiden følt seg godt behandlet, uten noen form for diskriminering.

Helsevesenet og det norske samfunnet har vært klare lenge, så hun tenker det var på tide at den nye loven omsider ble vedtatt. Tiden har egentlig vært overmoden, så nå synes hun det er hyggelig å se at vi faktisk går forbi Danmark og Sverige når det gjelder enkelte ting.

 

Stor familie

Tilbake til vurderingene alenemoren gjorde før hun dro til København første gang, så var som sagt dette med å ha et godt nettverk noe hun hadde tenkt nøye gjennom. Hun har fulgt med på debatten den senere tid, der det blant annet er trukket fram at ved å tillate assistert befruktning for enslige, er det ikke bare én forelder, men en hel «slektsside» man «tar fra» barna.

– Jeg leste det, men jeg har for eksempel et vennepar med barn, der begge er enebarn og der bare den ene har sine foreldre i live. Selv har jeg tre søsken og sønnen min har fire besteforeldre, i og med at både moren og faren min er i nye forhold. Når bare de aller nærmeste er samlet, er vi så mange som 13 rundt bordet. Moren min bor dessuten kun fem minutter unna og til faren min tar det snaue to minutter å gå, forklarer hun.

Hun har også tatt høyde for muligheten for at hun som alenemor kan gå bort. Da er det hennes bror, som er gift og i et stabilt forhold som skal ta ansvar for sønnen. Alt dette har de sørget for at er juridisk i orden. Slike ting er det nødvendig å tenke på. Samtidig mener hun at selv om du ikke har en stor familie, kan du likevel ha et godt nettverk i venner og kolleger.

For at et nettverk er viktig er hun klar på. Som alenemor er du mye alene, det er det kanskje ikke alle som er like forberedt på. Samtidig er det ikke uvanlig at alenemødre danner egne nettverk. Selv har hun flere venninner som alle er alene med sine barn. På sikt vil hun gjerne ha en partner å dele livet med, men hun føler at sønnens liv slik det er i dag er trygt, stabilt og forutsigbart. Han vet hele tiden hva han har å forholde seg til.

 

Eggdonor

I forhold til en av de andre viktige endringene i bioteknologiloven, at eggdonasjon nå tillates, synes Karin Handegard det er rart at dette har vært forbudt mens sæddonasjon har vært tillatt. Selv om prosessen med å ta ut egg er mer komplisert, noe hun vet litt om siden hun har gjort det selv, ser hun ingen forskjell på om det er mannen eller kvinnen som trenger en donor.

Hun skjønner ikke helt de som hevder at ting blir mer «uetisk» og komplisert om en kvinne får donoregg og ikke er biologisk mor, i forhold til om faren ikke er det. Man er jo ikke biologiske foreldre ved adopsjon heller. Det å være foreldre er en rolle – og du kan gjøre den like godt om du ikke er barnets biologiske opphav.

– Hvis jeg kvalifiserer etter de nye reglene og ikke er for gammel innen jeg er ferdig med å få egne barn, vil jeg gjerne bidra med å donere egg. Jeg vet det er ubehagelig og også kan være forbundet med en viss risiko å ta ut egg, men jeg regner med at oppfølgingen blir så bra at alt dette vil være godt ivaretatt, sier hun.

Stor gave

Karin Handegard håper at det ikke blir for vanskelig å finne kvinner som vil donore egg og at de dessuten finner en rimelig kompensasjon for donorene med tanke på det de må gjennom. Hun tror imidlertid at det vil være flere som vil bidra bare ut ifra en motivasjon om å hjelpe andre. Det er litt som å gi blod. Du gir blod for å redde andres liv, her gir du andre et liv.

– Den gaven den ukjente mannen som donerte sæd har gitt meg, er den største noen kan gi en annen. Uansett om det lå et edelt motiv bak eller kun en spontan innskytelse, er jeg veldig takknemlig, og jeg vil gjerne bidra til å gjøre det samme for noen andre, fastslår hun.

På spørsmål om hun planlegger å fortelle sønnen om hvordan han ble til, svarer hun bekreftende. Det tenker hun å fortelle så snart han blir stor nok til å forstå, slik at det blir en naturlig del av oppveksten. Hvis det blir til at hun selv donerer bort egg, vil hun fortelle det også. Det er viktig at barna vet, både for seg selv og i forhold til eventuelle kjærester senere.