Deler av denne teksten ble først publisert i vårt medlemsblad nr 1, 2023
Forfatter Hege Paulsen fra Lengtetid.no

Visste du at det finnes en ryggdag, vaffeldagen, klemmedagen og en luk naken-dag? Det er helt utrolig hva som markeres med en egen dag av stort og smått, viktig og tullete, der ute i verden. Og dette er bare noen få eksempler, det finnes merkedager for absolutt alt mulig og som markeres verden rundt hver eneste dag. Men visste du at vi ikke har en merkedag for ufrivillig barnløse og ufrivillig barnløshet i Norge?

1 av 6 par sliter med å bli gravide og fruktbarheten går ned. Det er altså fler og fler som strever og som trenger hjelp for å bli foreldre, og som etter ett års prøving defineres som ufrivillig barnløse. For noen blir veien til ønskebarnet veldig lang, sånn som den gjorde for meg. Det tok meg 8 år å bli mamma, og fertilitetsbehandlingen og den ufrivillige barnløsheten tok etter hvert enormt mye plass i livet. Mye av denne tiden følte jeg at jeg levde i min egen lille boble av IVF, hormoner, behandlingsopplegg, håp, lengsel, nedturer og mobilisering av krefter til nye forsøk. I alle disse årene måtte jeg håndtere mange vanskelige merkedager og høytider som jeg følte meg så utenfor i som ufrivillig barnløs, og det fantes ikke en egen dag for ufrivillig barnløse, en dag som føltes som min.

Siden jeg startet bloggen, Facebook-siden og Instagram-kontoen Lengtetid i 2018 har jeg hatt mye kontakt med andre ufrivillig barnløse både i inn- og utland. For et par år siden la jeg ut et innlegg som handlet om morsdagen og hvor vanskelig og vond den er når man er ufrivillig barnløs. Da fikk jeg en melding fra en av mine søte svenske følgere som fortalte meg at i Sverige markerer de Ofrivilligt Barnlösas Dag dagen før morsdagen. Denne dagen ble til etter et initiativ fra bloggeren Wilda Matilda som selv var ufrivillig barnløs, og som ønsket en dag for å spre informasjon og kunnskap om ufrivillig barnløshet, og for å gi økt oppmerksomhet til alle de som strever for å bli foreldre. Og siden 2011 har dagen før morsdagen vært Ofrivilligt Barnlösas Dag i Sverige.

Svenskene altså, de ligger liksom litt foran oss med det meste. Men det fine med det er jo at vi her i Norge kan la oss inspirere, og gjett om jeg ble inspirert da. Jeg kjente bare med hele meg at dette SKAL vi ha i Norge også. Ufrivillig Barnløses Dag.

 Jeg drømmer nemlig om en egen dag:

❤️ for alle de, 1 av 6, som strever med å få barn, som lengter etter å bli mamma eller pappa, og som daglig kjemper seg igjennom tøffe behandlinger og brutale nedturer

❤️ for alle de som gruer seg til morsdagen, jul, 17.mai og alle andre dager som er vonde påminnelser om det man ikke har og det man ikke er. Alle disse dagene man føler seg utenfor og ensom og som man bare vil skal være over

❤️ som setter fokus på ufrivillig barnløshet og den lange og vanskelige veien mange må gå for å få drømmen sin oppfylt

❤️ som vil bidra til mindre skam og tabu og til #meråpenhetomufrivilligbarnløshet

❤️ som vi kan hylle og heie på alle de modige som tar den lengre reisen

❤️ som de rundt de ufrivillige barnløse; familie, venner, kollegaer og bekjente, kan bruke som en fin anledning til å oppmuntre og gjøre det lille ekstra for den de er glad i. Som f.eks; sende en god frokost på døren, skrive et hyggelig kort, gi en koselig blomst, invitere til å gå en tur, ta en kaffe, spise lunsj ute eller ta et glass vin, og ikke minst, tørre å spørre hvordan det går

❤️ som kan vise og minne alle ufrivillige barnløse på at de IKKE er alene

❤️ som er bare vår. Vår egen dag

 

Det har alle vi som er eller har vært ufrivillig barnløse søren i meg FORTJENT!!! Og det skulle bare mangle at ufrivillige barnløse har sin egen dag, spør du meg, og det er på høy tid at vi får denne dagen i Norge. Er du ikke enig?

Tanken var først å herme etter svenskene og legge denne dagen til dagen før morsdagen, men etter flere nyttige innspill om at det kan være fint å finne en dag som ikke bare er knyttet til mor og kvinnelig ufrivillig barnløse, men en mer nøytral dag som også ufrivillig barnløse menn føler seg litt mer inkludert i, så startet jakten på å finne den riktige dagen for Ufrivillig Barnløses Dag i Norge. Og etter litt frem og tilbake, så falt valget på 1.juni. Og det er ikke helt tilfeldig, for juni er nemlig World Infertility Awareness Month, og hva passer vel bedre enn å markere ufrivillig barnløshet i Norge den første dagen i denne måneden?

Drømmen min er at dette blir en dag som alle kjenner til og vet om, og at alle som jobber med, er, har vært eller kjenner noen som er ufrivillig barnløse er med på å markere denne dagen på sin måte, blir med på livesendingene på Lengtetid og ikke minst, deler om denne dagen i sosiale medier med hashtaggen #ufrivilligbarnløsesdag . Sammen kan vi spre informasjon og kunnskap om ufrivillig barnløshet, vise støtte og minne ufrivillig barnløse om at de ikke er alene, og kanskje vil en dag som denne kunne gjøre det lettere for de som kommer etter oss å våge og være åpne om ufrivillig barnløshet og alt som følger med det. Jeg har også et håp om at denne dagen kan være en fin anledning for de som ikke er åpne om at de er ufrivillig barnløse og som synes det er vanskelig å finne riktig anledning til å åpne opp om det, til å dele hva de står i. Det vil med andre ord være mange måter å markere denne dagen på. Uansett er dette en dag som trengs og som er viktig, så noter deg 1.juni i kalenderen og bli med på å gjøre dette til en skikkelig fin dag.

Hege ❤️

 

Vi ønsker også å markere denne dagen, og inviterer til digitalt møte på kvelden. Her vil det bli gjester, og påfyll og sammen skal vi gjøre at du føler deg mindre alene. Mer informasjon kommer etterhvert, så følg med her inne.